topplan, topp-plan
substantiv inkjekjønn
Tyding og bruk
- høgaste politiske, administrative, faglege eller liknande plan (2, 3);
Døme
- alt er avgjort på topplanet;
- eit møte på topplanet
- høgaste nivå (2) av kvalitet eller liknande
Døme
- kunst på topplanet;
- dei konkurrerer på topplanet
- øvste etasje
Døme
- dei parkerte på topplanet