tektonisk
adjektiv
Opphav
gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitektTyding og bruk
- som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
Døme
- tektonisk rørsle;
- tektoniske endringar i jordskorpa
- i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
Døme
- husa har ei karakterfull, tektonisk form
Faste uttrykk
- tektonisk platedel av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken