svikt
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
av svikteTyding og bruk
- det å gje etter eller bøye seg;det å vere bøyeleg
Døme
- det var litt svikt i trebrua over elva;
- ha god svikt i knea;
- det var ein utruleg svikt i springbrettet
- noko som er ufullkome eller i uorden;
Døme
- teknisk svikt;
- svikt i maskinen;
- svikt i minnet;
- menneskeleg svikt
- tilbakegang, nedgang (2)
Døme
- svikt i omsetnaden