Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sjenere

sjenera

verb

Opphav

frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’

Tyding og bruk

vere til bry;
møde (2, plage (2
Døme
- sjenerer røyken deg?
- gikta sjenerer meg
- i presens partisipp:
  ein sjenerande vind øydela hopprennet
vere, kjenne seg blyg, brydd
Døme
- (ikkje) sjenere seg for noko

Fann du ordet du leita etter?