Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (

Tyding og bruk

som kjem til slutt
Døme
- gå siste året på skulen;
- siste frist;
- sende ei siste helsing
- brukt som substantiv:
  ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
- bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
Døme
- siste sort
som går nærmast føre;
førre
Døme
- sist veke;
- takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten

sist 2

subjunksjon

Opphav

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykker at noko skjedde førre gang

Døme

sist eg var her, skein sola;
vi hadde ikkje tid til å stoppe, sist vi var her

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (; jamfør sidan (

Tyding og bruk

etter noko anna;
seinast;
motsett først (3
Døme
- kome sist av alle
mot slutten
Døme
- sist i september
lengst bak;
attarst, til slutt
Døme
- stå sist i rekkja
dårlegast
Døme
- bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Døme
- de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

sist av alt
framfor alt ikkje;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
- brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
- brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt

Fant du ordet du lette etter?