salme
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt (p)salmr, gjennom kyrkjelatin frå gresk psalmos ‘song til strengespel’Tyding og bruk
gudleg song til bruk i kyrkja, under religiøse møte og liknande
Døme
- syngje ein salme;
- Salmane – ei av bøkene i Det gamle testamentet med 150 songar