ransake
ransaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’Tyding og bruk
- leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;jamfør kroppsvisitere
Døme
- ransake eit hus;
- politiet ransaka ungdomane
- i overført tyding: granske nøye
Døme
- ransake samvitet sitt