mystikk
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystiskTyding og bruk
- religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
- noko uforståeleg og gåtefullt;løyndomsfull stemning
Døme
- for oss barn følgde det mykje mystikk med jula