metope
substantiv hankjønn
Opphav
frå gresk ‘det som fyller eit mellomrom’, av meta ‘mellom’ og ope ‘opning’Tyding og bruk
firkanta, ofte relieffprydd plate på ei dorisk frise på eit tempel
Døme
- dei mest kjende metopene er dei på det greske tempelet Parthenon