heimle
heimla
verb
Opphav
norrønt heimila; av heimel (1 og heimel (2Tyding og bruk
- gje heimel (1, 2) for;gjere lovleg, sikre
Døme
- retten er heimla i § 4;
- vedtaket er heimla i jordlova
- gje heimel (1, 1) til
Døme
- han har no fått heimla garden til seg