høne
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt hǿnaTyding og bruk
- hoe av arta tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
Døme
- ha høner;
- kaklande høner;
- hanen spankulerer midt i flokken av høner
Faste uttrykk
- blind høne finn også kornein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
- egget vil lære høna å verpeden urøynde vil ta den røynde i skule
- gå den vegen høna sparkargå dårleg, gå til atters
- ha ei høne å plukke med nokonha noko uoppgjort med nokon
- kva kom først av høna og egget?retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
- det blir som spørsmålet om høna og egget