greip
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Opphav
norrønt greip; samanheng med gripeTyding og bruk
- handreiskap med skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å lesse av eller på med
Døme
- spreie gjødsel med greip
- som etterledd i ord som
- møkgreip
- innvendig flate av hand eller vott
Faste uttrykk
- ikkje henge på greipvere meiningslaust
- resonnementet heng ikkje på greip