gitter
substantiv inkjekjønn
Uttale
utt g-Opphav
tysk eigenleg ‘samanføying’Tyding og bruk
- parallell- eller kross-stilte stenger (brukte til stengsle, vegg o a);
Døme
- ha gitter for vindauga
- glasplate med parallelle strekar til å framstille lysspektrum og brukt til å granske diffraksjon o a
- trådnett til straumforsterking i elektronrøyr
- system av punkt i rommet som viser korleis eit krystall er oppbygd av atom og ion