ekspressrute
substantiv hokjønn
Tyding og bruk
rute (2, 1) som går direkte (1) mellom to destinasjonar, har få stoppestader langs ruta eller går over lengre avstandar;
jamfør ekspress (2
Døme
- ei rask ekspressrute med få stopp;
- ynske om fleire ekspressruter på ettermiddagen