dissonere
dissonera
verb
Opphav
av latin dis- og sonare ‘lyde’Tyding og bruk
- klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
Døme
- bassen i låten dissonerer med akkordane
- brukt som adjektiv
- dissonerande overtonar
- i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
Døme
- kva som dissonerer, kan diskuterast