din
determinativ possessiv
Opphav
norrønt þinn, þín, þitt, þínirTyding og bruk
- som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
Døme
- er dette bilen din?
- er du på rommet ditt?
- kva heiter mor di?
- føresett:
- det er di eiga skuld
- føresett med trykk:
- er det mi eller di bok?
- som substantiv:
- hels dine! – familien din e l;
- ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
- i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
Døme
- din tufs!