transe 1
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom engelsk, frå gammalfransk transir ‘døy’; opphavleg latin transire, av trans ‘bortanfor, over’ og ire ‘gå’Tyding og bruk
tilstand der medvitet er meir eller mindre nedsett, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritual, rusmiddel eller liknande
Døme
- gå i djup transe;
- han var som i transe