spjåke
spjåka
verb
Opphav
frå lågtysk; same opphav som spøkjeTyding og bruk
Faste uttrykk
- spjåke seg tilpynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
- spjåke seg til med glitrande ballkjolar
- spjåke seg utpynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
- han spjåka seg ut med halskjede og ringar på fingrane