potens
substantiv hankjønn
Opphav
frå tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’Tyding og bruk
- evne hos mann til å gjennomføre samleie;motsett impotens
- i matematikk: produkt (5) av like faktorar, til dømes det å gonge talet to med seg sjølv tre gonger;jamfør grunntal (2) og eksponent (1)
Døme
- to opphøgd i tredje potens blir åtte (23 = 8)
- i overført tyding: grad, nivå
Døme
- scenekunst i høgaste potens