klyngje 2, klynge 2
klyngja, klynga
verb
Opphav
samanheng med klunger og klengje (2Tyding og bruk
halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
- klyngje seg til noko;
- folka klyngja seg saman
Faste uttrykk
- klynge oppavrette ved henging
- klyngje opp lovbrytarar i næraste tre