Nynorskordboka
vrikle
vrikla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vriklaå vrikle | vriklar | vrikla | har vrikla | vrikl!vrikla!vrikle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vrikla + substantiv | vrikla + substantiv | den/det vrikla + substantiv | vrikla + substantiv | vriklande |
Opphav
av vrikkeTyding og bruk
vri med små rørsler;
Døme
- vrikle med nøkkelen