Nynorskordboka
vondle
vondla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vondlaå vondle | vondlar | vondla | har vondla | vondl!vondla!vondle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vondla + substantiv | vondla + substantiv | den/det vondla + substantiv | vondla + substantiv | vondlande |
Opphav
norrønt vǫndla; av vondulTyding og bruk
- lage, viske vondlar
Døme
- vondle eit høyfang
- balle, slurve noko saman
Døme
- sjalet var berre vondla kring halsen