Nynorskordboka
utslått 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein utslått | utslåtten | utslåttar | utslåttane |
Tyding og bruk
- område i utmark der ein driv slått
Døme
- høy frå utslåttane
- slått (1, 1) som blir driven i utslått (1, 1)
Døme
- drive utslått