Nynorskordboka
utburd
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein utburd | utburden | utburdar | utburdane |
Opphav
norrønt útburðr, ‘ein som er boren ut’Tyding og bruk
i folketru: attergangar (1) etter barn som var sett ut i skogen for å døy eller barn som døydde udøypt