Nynorskordboka
urmenneske
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit urmenneske | urmennesket | urmenneske | urmenneska |
Opphav
av ur- (1)Tyding og bruk
- type eller individ på det eldste steget i utviklinga av menneska
- (menneske med) opphavlege, ekte eigenskapar
Døme
- det er urmennesket som kjem fram i han