Nynorskordboka
uførleik
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein uførleik | uførleiken | uførleikar | uførleikane |
Tyding og bruk
det å vere ufør (2);
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein uførleik | uførleiken | uførleikar | uførleikane |