Nynorskordboka
ufredeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ufredeleg | ufredeleg | ufredelege | ufredelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ufredelegare | ufredelegast | ufredelegaste |
Tyding og bruk
- fylt av strid eller bråk;
Døme
- ufredelege tilhøve;
- det var ufredelege tider;
- det er så ufredeleg her
- om person: kamplysten, uforsonleg;trettekjær;bråkande
Døme
- ein ufredeleg granne;
- ufredelege ungar