Nynorskordboka
tørk 1, turk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tørk | tørken | tørkar | tørkane |
| ein turk | turken | turkar | turkane |
Opphav
av tørke (3Tyding og bruk
- det å tørke (3, 1) eller tørke (3, 3), det å gjere eller bli tørr
Døme
- høytørk;
- kledetørk;
- hengje klede til tørk;
- leggje opp ved til tørk
- tilhøve for tørking
Døme
- det er god, dårleg (høy)tørk
- tørt vêr, tørke (2
Døme
- ein sommar med tørk
- sjukdom med tilstopping av vasslating eller avføring
Faste uttrykk
- tennene på tørkbrukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
- ein ungdom med tennene på tørk