Nynorskordboka
tygle
tygla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyglaå tygle | tyglar | tygla | har tygla | tygl!tygla!tygle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tygla + substantiv | tygla + substantiv | den/det tygla + substantiv | tygla + substantiv | tyglande |
Opphav
av tygelTyding og bruk
- styre (hest) med tyglar eller taumar
Døme
- tygle hesten godt
- halde styr på, halde i age, tøyme
Døme
- tygle seg;
- tygle hugen sin