Nynorskordboka
turniké, turnike
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit turnike | turnikeet | turnike | turnikea |
| eit turniké | turniké | ||
| turnikéet | turnikéa | ||
Uttale
turnikeˊOpphav
frå fransk; av turnereTyding og bruk
bandasje som blir stramma med ein dreiepinne og brukt til å stanse bløding med