Nynorskordboka
trottig, trottug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| trottig | trottig | trottige | trottige |
| trottug | trottug | trottuge | trottuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| trottigare | trottigast | trottigaste |
| trottugare | trottugast | trottugaste |
Tyding og bruk
- som har trott;
Døme
- trottige arbeidsfolk;
- vere trottig i arbeidet;
- trottig strev
- brukt som adverb:
- arbeide trottig
Døme
- vere i trottig bruk