Nynorskordboka
triangulere
triangulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trianguleraå triangulere | triangulerer | triangulerte | har triangulert | trianguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| triangulert + substantiv | triangulert + substantiv | den/det triangulerte + substantiv | triangulerte + substantiv | triangulerande |
Opphav
av triangel (2Tyding og bruk
drive landmåling med å dele inn terrenget i eit tenkt nett av trekantar