Nynorskordboka
transformere
transformera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transformeraå transformere | transformerer | transformerte | har transformert | transformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| transformert + substantiv | transformert + substantiv | den/det transformerte + substantiv | transformerte + substantiv | transformerande |
Opphav
frå latin; av latin trans- og formare ‘lage’Tyding og bruk
omforme, særleg: overføre elektrisk straum frå éi spenning til ei anna