Nynorskordboka
omforme
omforma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omformaå omforme | omformar | omforma | har omforma | omform!omforma!omforme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omforma + substantiv | omforma + substantiv | den/det omforma + substantiv | omforma + substantiv | omformande |
Tyding og bruk
forme om;
endre
Døme
- omforme samfunnet;
- urørt natur blir omforma til industriområde