Nynorskordboka
tora
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tora | toraen | toraar | toraane |
| toraer | toraene | ||
Opphav
frå hebraisk ‘lov, lære’Tyding og bruk
- jødisk nemning på dei fem mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
Døme
- lese i Toraen;
- studere toraen i utstillinga
- rull av pergament med Toraen som ein resiterer frå i synangogen