Nynorskordboka
tinn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tinn | tinnet | tinn | tinna |
Opphav
norrønt tin, uvisst opphavTyding og bruk
- sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50; kjemisk symbol Sn
- (pryd)ting av tinn (1)
Døme
- få tinn i gåve