Nynorskordboka
tilkome 1, tilkomme 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tilkome | tilkoma | tilkomer | tilkomene |
ei tilkomme | tilkomma | tilkommer | tilkommene |
Opphav
norrønt tilkoma; av kome (1Tyding og bruk
det å kome til;
framkome (1–2)