Nynorskordboka
svarteper
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein svarteper | svarteperen | svarteperar | svarteperane |
Opphav
etterleddet etter namnet PerTyding og bruk
- eit slags kortspel (2)
Døme
- spele svarteper
- tapar i svarteper (1)
Døme
- bli svarteper
- sparknekt i svarteper (1)
- skiten person, særleg barn
Døme
- ein retteleg svarteper
Faste uttrykk
- sitje med svartepervere den tapande parten (etter konflikt eller liknande)