Nynorskordboka
sokn 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sokn | sokna | sokner | soknene |
Opphav
norrønt sókn; av søkje (1Tyding og bruk
- reiskap til å sokne (1, 1) med
Døme
- skraper og dregger kan brukast til sokner
- midtre del av ei not