Artikkelside

Nynorskordboka

al 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit alaletalala

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

  1. det å nære, fø (fram, opp), fostre (opp);
    jamfør avl (1, 1)
    Døme
    • sauen er billig i al
  2. ungdyr som ein el fram, set på (med tanke på vidare øksling);
    Døme
    • ha al etter eit dyr