Nynorskordboka
ringmerkje, ringmerke
ringmerkja, ringmerka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ringmerkaå ringmerke | ringmerker | ringmerkte | har ringmerkt | ringmerk! |
å ringmerkjaå ringmerkje | ringmerkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
ringmerkt + substantiv | ringmerkt + substantiv | den/det ringmerkte + substantiv | ringmerkte + substantiv | ringmerkande |
ringmerkjande |
Opphav
av ring (1Tyding og bruk
merkje fuglar med ring rundt foten
- brukt som adjektiv:
- ringmerkte fuglar