Nynorskordboka
rekvirere
rekvirera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rekvireraå rekvirere | rekvirerer | rekvirerte | har rekvirert | rekvirer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rekvirert + substantiv | rekvirert + substantiv | den/det rekvirerte + substantiv | rekvirerte + substantiv | rekvirerande |
Opphav
latin ‘leite etter, krevje’Tyding og bruk
- be om, krevje at noko blir tillyst eller sett i verk
Døme
- rekvirere tvangsauksjon