Nynorskordboka
predestinasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein predestinasjon | predestinasjonen | predestinasjonar | predestinasjonane |
Uttale
predestinasjoˊnOpphav
frå latin; av predestinereTyding og bruk
i teologi: førestillinga om at Gud føreåt har fastsett den endelege lagnaden til kvart menneske