Nynorskordboka
omskulere, omskolere
omskulera, omskolera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omskoleraå omskolere | omskolerer | omskolerte | har omskolert | omskoler! |
| å omskuleraå omskulere | omskulerer | omskulerte | har omskulert | omskuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omskolert + substantiv | omskolert + substantiv | den/det omskolerte + substantiv | omskolerte + substantiv | omskolerande |
| omskulert + substantiv | omskulert + substantiv | den/det omskulerte + substantiv | omskulerte + substantiv | omskulerande |
Tyding og bruk
lære opp personar som er vortne arbeidslause eller funksjonshemma i eit nytt yrke;
jamfør rehabilitere (3)