Nynorskordboka
rehabilitere
rehabilitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rehabiliteraå rehabilitere | rehabiliterer | rehabiliterte | har rehabilitert | rehabiliter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rehabilitert + substantiv | rehabilitert + substantiv | den/det rehabiliterte + substantiv | rehabiliterte + substantiv | rehabiliterande |
Opphav
frå fransk, av latin re- og habilis ‘dyktig’; jamfør re-Tyding og bruk
- gje æresoppreising, gje tilbake tidlegare vyrdnad
- setje i stand att;
Døme
- ein rehabilitert bydel