Nynorskordboka
motpart
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein motpart | motparten | motpartar | motpartane |
Opphav
av mot (3Tyding og bruk
person eller gruppe som ein på ein eller annan måte er i strid med;
den andre parten;
Døme
- halde med motparten;
- motparten hennar vann rettssaka