Nynorskordboka
behovsprøve
behovsprøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å behovsprøvaå behovsprøve | behovsprøver | behovsprøvde | har behovsprøvd | behovsprøv! |
| har behovsprøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| behovsprøvd + substantiv | behovsprøvd + substantiv | den/det behovsprøvde + substantiv | behovsprøvde + substantiv | behovsprøvande |
| behovsprøvt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
undersøkje om ein person har behov for ei økonomisk yting eller anna hjelp før behovet eventuelt blir stetta;
jamfør prøve (2, 1)
Døme
- stønaden blir behovsprøvd mot formue