Nynorskordboka
mirakuløs
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
mirakuløs | mirakuløst | mirakuløse | mirakuløse |
Opphav
frå fransk; jamfør mirakelTyding og bruk
overnaturleg, underfull, utruleg
Døme
- ei mirakuløs redning
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
mirakuløs | mirakuløst | mirakuløse | mirakuløse |