Nynorskordboka
manøvrere
manøvrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manøvreraå manøvrere | manøvrerer | manøvrerte | har manøvrert | manøvrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| manøvrert + substantiv | manøvrert + substantiv | den/det manøvrerte + substantiv | manøvrerte + substantiv | manøvrerande |
Opphav
frå fransk; jamfør manøverTyding og bruk
Døme
- manøvrere eit fartøy;
- båten er lett å manøvrere
- i overført tyding: bruke list;
Døme
- manøvrere slik at ein får fleirtalet med seg;
- manøvrere seg ut av vanskane