Nynorskordboka
lyng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lyng | lyngen | lyngar | lyngane |
Opphav
norrønt lyngTyding og bruk
- samnemning for låge, buskforma planter som for det meste høyrer til lyngfamilien, til dømes blåbærlyng, moselyng og røsslyng
- samanhengande dekke av lyng (1)
Døme
- dei sette seg ned i lyngen